Norges historie i London begynner med vikingkongen Olav Haraldsson, som ifølge sagaene kjempet om byen i 1014, og fortsetter via dronning Maud, Fridtjof Nansen og eksilregjeringen til juletreet på Trafalgar Square og 17. mai i Southwark Park. De fleste sporene er gratis å oppsøke.
Du trenger ingen omvisning for å finne dem, men du må vite hvor du skal se. Noen spor er kirker og gatenavn, noen er gjenstander i museer, og noen er institusjoner der nordmenn fortsatt møtes. Den store linjen i byens egen historie står i vår korte oppsummering av Londons historie, og vikingangrepet på broa er fortalt i artikkelen om London Bridge. Her samler vi de norske trådene fra vikingtid til i dag.
Olav Haraldsson i kampen om London
Den mest kjente nordmannen i Londons vikinghistorie er den unge Olav Haraldsson, senere Olav den hellige. Høsten 1009 kom han til England som en del av vikinghøvdingen Torkell Høyes hær, og ifølge Store norske leksikon var han trolig med i et stort slag i East Anglia i 1010 og i plyndringen av Canterbury.
Etter at den danske kongen Svein Tjugeskjegg døde i februar 1014, vendte den engelske kongen Æthelred tilbake, trolig med Olav i følget. Sagaene sier at Olav var med på å gjenerobre London for ham. Leksikonet understreker at det er usikkert hva Olav faktisk gjorde i England fra våren 1014 til høsten 1015. Samme høst seilte han hjem over Nordsjøen og gjorde krav på den norske kongemakten.
Foto: Doyle of London · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · beskåret og skalert
St. Olav i kirkene og gatenavnene
Etter at Olav falt på Stiklestad i 1030, ble han raskt dyrket som helgen over hele Nord-Europa. Det ble bygd St. Olavs-kirker ikke bare i Norden, men også i byer som Novgorod, York og London. I London het de St Olave, den engelske formen av navnet.
Den best bevarte ligger i Hart Street, noen minutters gange fra Tower of London. Den er en av de få middelalderkirkene i City som overlevde den store bybrannen i 1666, og dagbokforfatteren Samuel Pepys er gravlagt der. Sør for elva lever helgenen videre i gatenavnet Tooley Street ved London Bridge stasjon, som kommer av «St Olave's Street». Mer om bydelen rundt Hart Street står i guiden til City of London.
Også Sjømannskirken i Rotherhithe har Olav i adressen: 1 St. Olav's Square.
1066: Harald Hardråde og Bayeux-teppet
Det siste store norske angrepet på England endte ikke i London, men ved Stamford Bridge nær York i september 1066, der Harald Hardråde falt. Den engelske kongen Harold Godwinson måtte deretter marsjere sørover og tapte slaget ved Hastings mot Vilhelm Erobreren i oktober samme år.
Den historien kan du se fortalt i London akkurat nå. British Museum har Bayeux-teppet på utlån fra Frankrike, utstilt i rom 30. Billetten til utstillingen er £33 (rundt 420 kroner) for voksne i de travle periodene og £27 (rundt 340 kroner) ellers, mens resten av museet er gratis. I de faste samlingene står også sjakkbrikkene fra Lewis, som mange forskere mener ble skåret i Norge, trolig i Trondheim.
Bayeux-teppet er i London bare til juli 2027. Utstillingen stenger 11. juli 2027, og da skal teppet tilbake til Frankrike. Reiser dere i vinterferien eller påsken, er det lurt å kjøpe billett på forhånd og velge et tidspunkt utenom de travleste timene.
En britisk prinsesse ble Norges dronning
Den nære forbindelsen mellom de to kongehusene går gjennom dronning Maud. Hun var yngste datter av kong Edvard 7. og dronning Alexandra, og giftet seg i 1896 med fetteren prins Carl av Danmark i Buckingham Palace. Ifølge Store norske leksikon var hennes stilling som britisk kongedatter en av grunnene til at Carl ble tilbudt den norske tronen i 1905, der han tok navnet Haakon 7.
Maud tilbrakte lange perioder i Storbritannia hvert år, og hun døde på et sykehus i London høsten 1938 etter en mageoperasjon. National Portrait Gallery eier et gruppeportrett av henne og søstrene Victoria og Louise, malt av Sydney Prior Hall i 1883. Om det henger fremme når du kommer, kan du sjekke i galleriets samlingsdatabase.
Sjøfolk, dokker og kirken i Rotherhithe
På 1800-tallet seilte mange norske skip på London, og mannskapene trengte et sted å høre til. I 1868 ble Johan Storjohann, grunnleggeren av Sjømannsmisjonen, den første norske sjømannspresten i byen. Han preket først på et seilloft, og 1. mai 1872 ble sjømannskirken i Rotherhithe innviet.
Kirken ligger fortsatt i Rotherhithe og er i dag samlingsstedet for nordmenn i London, med vafler, gudstjeneste og overnatting; les mer i artikkelen om Sjømannskirken i London. Under andre verdenskrig ble handelsflåten styrt fra kontorer i London og New York gjennom Nortraship, som da var verdens største rederi.
Nansen og Norges første ambassade
Da Norge ble selvstendig i 1905, var London det første stedet landet opprettet en utenriksstasjon. Ambassaden har eksistert siden 1906, og den første sendemannen var Fridtjof Nansen. Siden 1949 har ambassaden ligget i 25 Belgrave Square, i det rolige strøket vi har beskrevet i guiden til Belgravia.
Ambassaden er ingen severdighet, men den er et levende norsk spor. Anglo-Norse Society, en britisk veldedig forening som skal øke kunnskapen om de to landene, holder foredrag der omtrent hver tredje uke fra september til mai. Bygningen pusses opp og ventes ferdig ved utgangen av 2026, og konsulatet har redusert åpningstid. Trenger du hjelp med pass, les artikkelen om hva du gjør når passet er borte i London.
Krigsårene: kongen, regjeringen og juletreet
Det tydeligste norske kapittelet i Londons historie er andre verdenskrig. Fra juni 1940 til våren 1945 satt kong Haakon 7. og regjeringen Nygaardsvold i London, og kongens taler ble hørt over radio i det okkuperte Norge. På 10 Palace Green i Kensington henger et blått minneskilt for kongen. Hele historien, med steder du kan besøke, står i artikkelen om kong Haakon og Londonregjeringen.
Takken for britisk støtte under krigen står midt på Trafalgar Square hver jul. Siden 1947 har Oslo sendt en gran fra Oslomarka, og vi har skrevet om hvordan den velges og fraktes i artikkelen om juletreet på Trafalgar Square.
Nordmenn i London i dag
Det norske miljøet i London er mer enn minner. Den norske skolen ligger i 28 Arterberry Road i Wimbledon, og Sjømannskirken har lørdagsskole annenhver lørdag for barn som vokser opp i byen. På nasjonaldagen går et norsk barnetog i Southwark Park; i 2026 kom det etter gudstjeneste i kirken og kransnedleggelse ved Kong Haakon-statuen. Se guiden til 17. mai i London.
Mange norske studenter velger London. Tre av de åtte britiske universitetene på Lånekassens liste for utvidet stipend til skolepenger i 2026–2027 ligger her, nemlig UCL, King's College og Imperial. Hvordan søknaden og finansieringen fungerer, står i guiden til å studere i London. Savner du brunost og kanelboller, har vi en egen oversikt over skandinavisk mat i London.
En norsk rute gjennom London
Vil du samle sporene på én eller to dager, er dette de enkleste stedene å oppsøke. Alle ligger i sentrum eller ett par stopp utenfor.
| Sted | Det norske sporet | Nærmeste stasjon | Pris |
|---|---|---|---|
| St Olave, Hart Street | Kirke oppkalt etter Olav den hellige | Tower Hill | Sjekk kirkens åpningstider |
| British Museum | Lewis-brikkene og Bayeux-teppet (til 11.7.2027) | Tottenham Court Road, Holborn | Gratis; Bayeux £33/£27 |
| Trafalgar Square | Juletreet fra Oslo i desember | Charing Cross | Gratis |
| 10 Palace Green | Kong Haakon 7.s blå skilt | High Street Kensington | Gratis, fra gata |
| Sjømannskirken, Rotherhithe | Norsk kirke siden 1872 | Canada Water, Rotherhithe | Åpent ons–lør kl. 12–15; vafler og kaffe til salgs |
| 25 Belgrave Square | Norges ambassade siden 1949 | Hyde Park Corner | Fra utsiden |
En fornuftig rekkefølge er Tower Hill og St Olave om formiddagen, British Museum etter lunsj og Trafalgar Square på kvelden. Kensington og Belgravia passer sammen en annen dag, mens Rotherhithe er best onsdag til lørdag før kl. 15, når kirken har åpent.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke norske severdigheter finnes i London?
De mest kjente er Sjømannskirken i Rotherhithe, kong Haakon 7.s blå skilt på 10 Palace Green i Kensington, juletreet fra Oslo på Trafalgar Square i desember og St Olave-kirken i Hart Street. British Museum har også Lewis-brikkene, som trolig ble laget i Norge.
Var vikingene i London?
Ja. Danske og norske vikinger angrep England gjentatte ganger rundt år 1000. Ifølge sagaene var den unge Olav Haraldsson, senere Olav den hellige, med på å gjenerobre London for den engelske kongen Æthelred i 1014, men detaljene er usikre.
Hvorfor heter kirker i London St Olave?
St Olave er den engelske formen av Olav. Etter at Olav Haraldsson falt på Stiklestad i 1030 og ble helgenkåret, spredte dyrkelsen av ham seg over Nord-Europa, og det ble bygd St. Olavs-kirker i blant annet London og York.
Hvor ligger Norges ambassade i London?
Ambassaden ligger i 25 Belgrave Square, London SW1X 8QD, og har ligget der siden 1949. Bygningen pusses opp og ventes ferdig ved utgangen av 2026, så konsulatet har redusert åpningstid. Passøknader krever timebestilling, og telefonnummeret er +44 20 7591 5500.
Kilder
- Store norske leksikon – Olav den hellige (sjekket september 2026)
- Store norske leksikon – Maud (dronning) (sjekket september 2026)
- Norsk biografisk leksikon – Johan Storjohann (sjekket september 2026)
- Norges ambassade i London – Om ambassaden (sjekket september 2026)
- Charity Commission – The Anglo-Norse Society (sjekket september 2026)
- Lånekassen – Enhanced grant (sjekket september 2026)
- British Museum – Visit (Wayback-kopi 11.9.2026, via faktaarket)