Fra sommeren 1940 til våren 1945 ble det frie Norge styrt fra London. Kong Haakon 7., kronprins Olav og regjeringen Nygaardsvold ledet krigen herfra, og i dag kan du følge sporene deres fra Buckingham Palace til et blått minneskilt i Kensington.
Mange nordmenn kjenner historien om «kongens nei», men færre vet hvor i London den utspant seg. Denne artikkelen tar for seg de norske stedene og hendelsene. Den britiske siden av krigen er bedre fortalt der den skjedde: i bunkeren under Whitehall, som vi har beskrevet i artikkelen om Churchill War Rooms, og i samlingene på Imperial War Museum i Lambeth.
Historien har fått ny aktualitet i 2026. Kong Harald 5. døde 28. august 2026, og kongen heter nå igjen Haakon. Haakon 7. var hans farfar.
Londonregjeringen i årstall
- 7. juni 1940
- Kongen, kronprinsen og regjeringen forlater Tromsø med krysseren Devonshire
- 3. juli 1940
- Kongens svar til Stortingets presidentskap leses opp i radio: «kongens nei»
- 25. september 1940
- Terboven erklærer kongen og regjeringen for avsatt; svaret fra London er at kampen fortsetter
- 13. mai 1945
- Kronprins Olav kommer hjem med regjeringsdelegasjonen
- 7. juni 1945
- Kongen kommer tilbake til Oslo, fem år etter avreisen fra Tromsø
- 25. juni 1945
- Londonregjeringen avløses av Einar Gerhardsens første regjering
Fra Tromsø til London i juni 1940
Etter det tyske angrepet 9. april 1940 trakk kongen og regjeringen seg nordover. Da de allierte ga opp Sør-Norge i slutten av april, dro de fra Molde med det britiske krigsskipet Glasgow, og kongen bodde en tid i en hytte i Målselvdalen. Da de allierte også trakk seg ut av Nord-Norge, takket kongen og regjeringen ja til det britiske tilbudet om å bli med over til Storbritannia.
De forlot Tromsø 7. juni 1940 om bord på krysseren Devonshire. Tanken var å holde en fri norsk statsmakt i live og føre krigen videre sammen med de allierte. Det ble fem år i eksil.
Det norske felttoget fikk også følger for britisk politikk. Etter den såkalte Norgesdebatten i Underhuset i mai 1940 gikk Neville Chamberlain av, og Winston Churchill ble statsminister 10. mai. Kongen og regjeringen kom altså til en by der Churchill nettopp hadde overtatt.
Foto: Riksarkivet / Ukjent · CC BY 4.0 · Wikimedia Commons · beskåret og skalert
Kongens nei ble sagt fra London
Sommeren 1940 var den farligste tiden for både kongedømmet og regjeringen. Reichskommissar Josef Terboven ville ha Stortinget til å avsette kongen og regjeringen Nygaardsvold og sette inn et såkalt riksråd. De gjenværende medlemmene av Stortingets presidentskap forhandlet med tyskerne, og 27. juni 1940 skrev de til kongen og ba ham gi fra seg tronen.
Regjeringen hadde allerede 24. juni sendt en erklæring over radio fra London. Kongens svar kom 3. juli, i et brev som også ble lest opp i radio: han kunne ikke godta forslaget. Det er dette svaret som ofte kalles «kongens nei». I september ga Terboven opp riksrådsplanen, erklærte kongen og regjeringen for avsatt og forbød alle partier unntatt Nasjonal Samling. Fra London kom beskjeden om at kampen skulle fortsette til Norge var fritt.
En lovlig regjering uten land
Londonregjeringen var landets lovlige regjering under hele krigen, og statsminister Johan Nygaardsvold ledet den fra første til siste dag. Elverumsfullmakten, som et enstemmig Storting ga i april 1940, styrket grunnlaget. Regjeringen var i utgangspunktet Arbeiderparti-regjeringen fra før krigen, men den fikk med seg én representant hver fra Høyre, Venstre, Bondepartiet og hjemmefronten. Trygve Lie tok over som utenriksminister i 1941.
Fra London ledet regjeringen krigføringen utenfor det okkuperte Norge og bygde opp samarbeidet med motstandsbevegelsen hjemme. Den ga også provisoriske anordninger som fikk stor betydning etter krigen, blant annet de som la grunnlaget for landssvikoppgjøret. Den satt til 25. juni 1945, da Einar Gerhardsens første regjering tok over.
Nortraship – verdens største rederi hadde kontor i London
Den kanskje viktigste norske innsatsen ble styrt fra et kontor i London. Norske myndigheter opprettet Nortraship i 1940 for å disponere handelsflåten. Da Norge ble angrepet, var 806 norske skip utenfor Nordsjø-sperren, og med over tusen skip til disposisjon var Nortraship verdens største rederi.
Administrasjonen lå i London og New York. Prisen var høy: rundt 3 000 av de 30 000 sjøfolkene om bord mistet livet, og om lag 500 skip gikk tapt. Overskuddet fra Nortraship ble etter krigen brukt til å dekke underskuddet til eksilregjeringen.
Vil du se et britisk krigsskip med en norsk tråd, ligger HMS Belfast fortøyd i Themsen mellom London Bridge og Tower Bridge. Krysseren var med i slaget utenfor Nordkapp i desember 1943, da det tyske slagskipet Scharnhorst ble senket.
Hvor kongen bodde under krigen
Kongen og kronprinsen var først gjester hos den britiske kongefamilien i Buckingham Palace. Båndene var tette: Som prins Carl av Danmark hadde Haakon giftet seg med den britiske prinsesse Maud i det samme palasset 22. juli 1896, og hun var datter av den senere kong Edvard 7.
Etter noen måneder flyttet kongen og kronprinsen ut av London, først til Bowdown House ved Newbury i Berkshire og senere til herregården Foliejon Park i nærheten av Windsor. Kongen pendlet likevel inn til byen og regjeringen flere dager hver uke. Tar du en dagstur til Windsor, er du i det samme området der kongen tilbrakte mesteparten av krigsårene.
Kronprins Olav reiste noen ganger over Atlanterhavet for å besøke familien sin og arbeide for Norges sak i USA. Sommeren 1944 ble han utnevnt til forsvarssjef.
Det blå skiltet på 10 Palace Green
Det tydeligste minnet i bybildet er et av English Heritages blå skilt på 10 Palace Green i Kensington. Innskriften lyder «King Haakon VII 1872–1957 led the Norwegian government-in-exile here 1940–1945». English Heritage hengte det opp i 2005, hundre år etter at Haakon ble konge.
Palace Green ligger rett vest for slottet, og Kensington Palace er et naturlig sted å starte. Nærmeste Tube-stasjoner er High Street Kensington (Circle og District line) og Notting Hill Gate (Central, Circle og District line). Kombiner gjerne med en tur i Holland Park, et stykke lenger vest. Mer om strøket står i guiden til Kensington.
Palace Green har ingen utstilling om Londonregjeringen. Det er skiltet på fasaden du kommer for. Sett av et kvarter til skiltet og bruk resten av tiden i Kensington Gardens eller på slottet.
Radiotalene som ble hørt hjemme
For folk i Norge var London først og fremst en stemme i radioen. Folk lyttet til kongens taler over London radio eller leste dem i illegale skrifter, også etter at tyskerne hadde inndratt radioapparatene. Kongens monogram «H7» ble malt og tegnet overalt som et tegn på motstand, og kongediktene til Arnulf Øverland og Nordahl Grieg gikk fra hånd til hånd.
De fem årene i landflyktighet ble ifølge Store norske leksikon de mest virksomme i hele Haakon 7.s regjeringstid, selv om han var i slutten av sekstiårene.
En norsk krigsdag i London
Du kan fint lage en dag av de norske og britiske krigsminnene. Start i Westminster, der både Parlamentet og Churchills bunker ligger. Guiden til Westminster gir oversikten over strøket.
| Sted | Hva du ser | Pris (september 2026) |
|---|---|---|
| Churchill War Rooms, King Charles Street | Bunkeren der den britiske krigsledelsen arbeidet | £34 voksen (rundt 430 kroner), £17 barn 5–15 år |
| Imperial War Museum, Lambeth Road | Gallerier om begge verdenskrigene | Gratis |
| HMS Belfast, i Themsen ved Tower Bridge | Krysseren fra slaget utenfor Nordkapp | Sjekk pris hos IWM |
| 10 Palace Green, Kensington | Kong Haakons blå skilt | Gratis, fra gata |
En familie på fire med to barn mellom 5 og 15 år betaler £102 (rundt 1 300 kroner) for Churchill War Rooms. Bestill tid på IWMs side for Churchill War Rooms; bunkeren er åpen kl. 9.30–18 med siste innslipp kl. 17. Imperial War Museum er åpent kl. 10–18, men enkelte dager stenger det tidligere.
Reiser du i desember, er juletreet på Trafalgar Square en direkte arv fra krigsårene. Det er en takk for britisk støtte, og vi forteller historien i artikkelen om juletreet fra Oslo.
Hjem i 1945 – og minnet i dag
Kronprins Olav var den første av de kongelige som kom hjem. Han ledet regjeringsdelegasjonen som kom til Norge fra Storbritannia 13. mai 1945. Kongen kom til Oslo 7. juni, på dagen fem år etter at han forlot Tromsø, og ble møtt med enorm begeistring. Haakon 7. døde 21. september 1957.
I London lever minnet videre. Hver 17. mai legger nordmennene ned en krans ved Kong Haakon-statuen før toget går til Southwark Park; programmet står i guiden til 17. mai i London. Sjømannskirken i Rotherhithe hadde kondolanseprotokoll og viste gravferden da kong Harald døde i 2026, og kirken er omtalt i artikkelen om Sjømannskirken i London. Flere norske steder i byen har vi samlet i oversikten over norske spor i London.
Ofte stilte spørsmål
Hvor bodde kong Haakon i London under krigen?
Kongen og kronprins Olav bodde først som gjester i Buckingham Palace. Etter noen måneder flyttet de ut av byen, først til Bowdown House ved Newbury og senere til Foliejon Park ved Windsor. Kongen kom likevel inn til byen flere dager hver uke.
Hvor er kong Haakons blå skilt i London?
Skiltet henger på 10 Palace Green i Kensington, W8 4QA, rett vest for Kensington Palace. English Heritage satte det opp i 2005. Det står at kongen ledet den norske eksilregjeringen herfra 1940–1945. Nærmeste stasjoner er High Street Kensington og Notting Hill Gate.
Hvorfor dro kongen og regjeringen til London i 1940?
Da kampene i Norge var tapt, tok kongen og regjeringen imot et britisk tilbud om å bli med til Storbritannia. Målet var å holde en fri norsk statsmakt i live og fortsette krigen sammen med de allierte. De forlot Tromsø 7. juni 1940.
Hva var «kongens nei»?
Sommeren 1940 ba Stortingets presidentskap, under press fra tyskerne, kongen om å gi fra seg tronen. Kongen svarte nei i et brev 3. juli 1940 som ble lest opp i radio fra London. Svaret gjorde ham til et samlende symbol for motstanden.
Kilder
- Store norske leksikon – Haakon 7. (sjekket september 2026)
- Store norske leksikon – Londonregjeringen (sjekket september 2026)
- Store norske leksikon – Nortraship (sjekket september 2026)
- English Heritage – King Haakon VII blue plaque (sjekket september 2026)
- IWM – Churchill War Rooms: booking (sjekket september 2026)
- IWM – Visit IWM London (sjekket september 2026)
- Norges ambassade i London – A whole nation is in mourning (sjekket september 2026)