Attraksjonen som ikke er noe attraksjon

Det er få navn i verden som er like gjenkjennelige som London Bridge. Barnesangen kjenner alle. Men spør du en tilfeldig turist om å peke ut London Bridge, er sjansen stor for at de peker på den gotiske klappebroen med tårnene lenger nedover elven. Det er Tower Bridge. London Bridge er noe helt annet — og på mange måter noe langt mer interessant.

Den virkelige London Bridge er en enkel, moderne bro i betong og stål som du sannsynligvis krysser uten å tenke over det på vei til Borough Market eller The Shard. Det er lite spektakulært å se på. Men under den ordinære overflaten skjuler det seg to tusen år med historie, vikingslag, avkuttede hoder på spyd, et helt nabolag bygget oppå broen — og en av historiens merkeligste eiendomstransaksjoner.

To tusen år med brobygging

Historien til London Bridge begynner med romerne. Rundt år 50 e.Kr. bygde de den første kryssingen over Themsen omtrent der broen ligger i dag. Det var en enkel trepontong — planker lagt over forankrede båter — men den var nok til å gjøre Londinium til et knutepunkt for handel og militær forflytning. Broen knyttet fire store veier nord for Themsen sammen med fire sørover, og kaianleggene på nordsiden ble raskt et viktig handelssentrum.

Da romerne forlot Britannia tidlig på 400-tallet, forfalt broen sammen med resten av byen. I flere hundre år var Londinium en spøkelsesby. Det var først under sakserne på 800- og 900-tallet at broen ble gjenoppbygd i tre, og London begynte å vokse igjen.

Trebroene var sårbare. Stormer, branner, frostskader og militære angrep ødela dem gjentatte ganger. I 1014 skal den norrøne kongen Olav Haraldsson — vår egen Olav den hellige — ifølge sagaene ha revet ned London Bridge under et angrep sammen med den engelske kongen Æthelred. Ifølge tradisjonen er det denne hendelsen som ga opphav til barnesangen «London Bridge Is Falling Down», selv om dette er omdiskutert blant historikere.

Den middelalderske broen — en hel bydel over vannet

I 1176 begynte presten Peter of Colechurch å bygge den første steinbroen over Themsen. Arbeidet tok 33 år, og den stod ferdig i 1209. Broen hadde 19 steinbuer og et trekkspill, og var den første store steinbroen som ble bygget i England.

Men Old London Bridge var ikke bare en bro. Det var et helt nabolag. På det meste stod det rundt 200 bygninger langs bruens 280 meter — bolighus, butikker, verksteder og til og med et kapell viet St Thomas Becket. Veibanen var bare fire meter bred mellom husene, og trafikken var kaotisk.

Broen var også et sted for offentlig avskrekking. Hodene til henrettede forbrytere og forrædere ble spiddet på jernpigger ved broporten og stilt ut som advarsler. Blant de mest kjente var hodet til William Wallace i 1305 og Thomas More i 1535.

Den middelalderske broen var Londons eneste kryssing over Themsen i over 500 år, helt frem til Westminster Bridge åpnet i 1750. I denne perioden var broen selve livsnerven i byen — all trafikk mellom nord og sør gikk over den. Den overlevde storbrannen i London i 1666, isvintre som frøs Themsen til, og utallige reparasjoner. Husene ble fjernet i 1762, men broen stod frem til 1831.

Broen som ble solgt til Arizona

I 1831 åpnet en ny bro, designet av ingeniøren John Rennie, like ved siden av den middelalderske. Rennies bro var bredere og sterkere, bygget i granitt med fem elegante steinbuer. Den ble åpnet av kong William IV og dronning Adelaide, og den middelalderske broen ble revet like etter.

Rennies bro holdt i 140 år. Men på 1960-tallet begynte den å synke — bokstavelig talt. Fundamentene klarte ikke lenger vekten, og broen sank rundt 2,5 centimeter hvert åttende år. London trengte en ny bro.

Her begynner den delen av historien som er vanskelig å tro. I stedet for å rive den gamle broen, bestemte City of London Corporation seg for å selge den. I 1968 kjøpte den amerikanske oljemagnaten Robert P. McCulloch broen for 2,46 millioner dollar. Hvert eneste stein ble nummerert, demontert, skipet over Atlanterhavet og satt sammen igjen i Lake Havasu City i Arizona — en liten by McCulloch var i ferd med å utvikle i Mojave-ørkenen.

Den gjenoppbygde broen ble åpnet i 1971 og er i dag den nest mest besøkte turistattraksjonen i Arizona etter Grand Canyon. En hardfør urban legende påstår at McCulloch trodde han kjøpte Tower Bridge, men dette har blitt avkreftet gjentatte ganger.

Dagens London Bridge

Den nåværende London Bridge åpnet 16. mars 1973, innviet av dronning Elizabeth II. Den er designet av arkitekt Lord Holford og bygget av John Mowlem and Co. Broen er 254 meter lang og 32 meter bred, konstruert i forspent betong og stål med tre spenn.

Arkitektonisk er den bevisst enkel og funksjonell. Den vinner ingen skjønnhetspriser, men den gjør jobben sin — den bærer tusenvis av fotgjengere og kjøretøy hver dag mellom City of London og Southwark. Mange som krysser den på morgenen er pendlere som strømmer ut av London Bridge Station, en av Londons travleste jernbanestasjoner.

Det er nettopp denne hverdagsligheten som gjør London Bridge interessant på sin egen måte. Tower Bridge er den fotogene storebroren. London Bridge er arbeidshesten som har gjort jobben sin i to tusen år, i den ene formen etter den andre.

Utsikten fra broen

Selv om broen i seg selv ikke er mye å se på, er utsikten fra den noe av det beste du får gratis i London. Fra midten av broen har du Tower Bridge og Tower of London rett foran deg mot øst — dette er for øvrig det klassiske fotostandpunktet for Tower Bridge. Mot vest ser du St Paul's Cathedral, Millennium Bridge og Tate Modern langs elvebredden.

På sørsiden ruver The Shard rett over deg, og Borough Market ligger bare et steinkast unna. Southwark Cathedral, en av Londons eldste kirker, ligger ved broens sørlige ende.

En spasertur over London Bridge i solnedgang, med Tower Bridge opplyst mot østhimmelen, er en av de øyeblikkene som minner deg på hvorfor London er London.

Området rundt London Bridge

London Bridge-området har gjennomgått en enorm forvandling de siste tiårene. Det som en gang var et grått industriområde på sørsiden av Themsen, er i dag et av Londons mest attraktive kvarterer for besøkende.

Borough Market ligger rett sør for broen og er Londons mest kjente matmarked, med over hundre boder som selger alt fra fersk ost og bakervarer til street food fra hele verden. The Shard, Londons høyeste bygning, ligger like ved og tilbyr panoramautsikt fra The View from The Shard.

Southwark Cathedral, som ligger ved broens sørlige fot, er verdt et stopp. Kirken er gratis å besøke og har en historie som strekker seg tilbake til 600-tallet. HMS Belfast, det historiske krigsskipet, ligger fortøyd i Themsen like østover.

Langs nordsiden av broen finner du The Monument, det 62 meter høye minnesmerket over storbrannen i London i 1666. Pudding Lane, der brannen startet, er bare et par minutters gange unna.

Slik kommer du deg dit

London Bridge Station er den nærmeste T-banestasjonen, med Jubilee Line og Northern Line. Stasjonen ligger rett ved broens sørlige ende. Monument Station, som ligger på nordsiden, er også nært og gir enkel tilgang til broen fra City-siden.

Flere bussruter stopper i området, blant annet linje 17, 21, 35 og 133 på Borough High Street og Southwark Street. Du kan også ta Thames Clippers-båten til London Bridge City Pier, som ligger like øst for broen.

Det koster ingenting å krysse London Bridge, og den er åpen for fotgjengere og trafikk døgnet rundt. En spasertur over broen tar bare noen få minutter, men med alle attraksjonene på begge sider kan du lett bruke en hel dag i området.

Google Maps: Se kart
Nærmeste T-banestasjon: London Bridge (Jubilee Line og Northern Line) og Monument (District Line og Circle Line)