Studere i London som nordmann – Lånekassen, visum og studieavgift

Publisert 23. september 2026 · Av Londonguiden-redaksjonen · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Nordmenn kan ta en hel grad i London med lån og stipend fra Lånekassen, men etter Brexit trenger du studentvisum for studier over seks måneder, og du betaler som hovedregel samme studieavgift som studenter fra resten av verden. Bolig, bank og lege etter at du har kommet fram, står i guiden til å flytte til London.

Før 2021 kunne nordmenn studere i Storbritannia omtrent som i et EU-land, med samme avgift som britiske studenter. Den frie bevegelsen tok slutt 31. desember 2020. I dag er London et studiested utenfor EØS i praksis: Du søker visum, betaler et helsetillegg og en høyere avgift. Til gjengjeld har tre av Londons universiteter en plass på Lånekassens liste over læresteder som gir ekstra stipend til skolepengene.

Kort kurs eller hel grad: det avgjør om du trenger visum

Skal du studere i inntil seks måneder, for eksempel et semesterkurs eller et sommerkurs, reiser du inn med en vanlig ETA. Den digitale innreisetillatelsen koster £20 og søkes på gov.uk eller i appen UK ETA; vår artikkel om ETA til Storbritannia forklarer søknaden. ETA gir ikke rett til å jobbe.

Alt som varer lenger enn seks måneder, krever Student visa. Det gjelder bachelor, master og doktorgrad, men også lengre ettårige program. Visumet krever studieplass hos et lærested som er godkjent som «student sponsor», nok penger og dokumenterte engelskkunnskaper. For studier på gradsnivå varer det vanligvis inntil fem år.

Engelskkurs er et eget tilfelle. Lånekassen gir bare støtte til språkkurs når undervisningen foregår på et annet språk enn engelsk, så et engelskkurs i London finansierer du selv. Mer om slike kurs står i guiden til språkreise og engelskkurs i London.

Slik søker du bachelor via UCAS

Britiske bachelorstudier søkes gjennom UCAS, en felles søknadstjeneste omtrent som Samordna opptak. Du kan føre opp inntil fem studievalg i én søknad, og for opptak i 2027 koster det £34,50 (rundt 430 kroner). Mastergrader søkes normalt direkte hos hvert universitet.

Fristene er tidligere enn mange nordmenn venter. For opptak høsten 2027 gjelder:

Vil du til Oxford eller Cambridge, går fristen altså ut i midten av oktober året før studiestart – for mange mens de fortsatt går siste år på videregående. Vil du se universitetsbyene først, er en dagstur til Oxford eller Cambridge lett å få til fra London.

Studieavgiften: hvorfor nordmenn betaler internasjonal sats

Britiske universiteter har to avgiftsnivåer: «home» for studenter som oppfyller bestemte vilkår, og «overseas» eller «international» for resten. Vilkårene står i engelske forskrifter, og UKCISA, det britiske rådet for internasjonale studenter, har laget en oversikt over dem. Du må passe inn i én kategori og oppfylle hvert eneste krav i den.

Kategoriene handler om at du allerede er bosatt i Storbritannia med varig status, har bodd der lenge, er familie av en bosatt person, har status under EU Settlement Scheme eller har startet studiene før august 2021. En nordmann som flytter fra Norge for å begynne å studere nå, passer normalt ikke i noen av dem, og betaler derfor internasjonal sats. Hvert universitet vurderer status selv, og UKCISA råder deg til ikke å signere på at du skal betale internasjonal sats hvis du mener vurderingen er feil.

Avgiften fastsettes av hvert universitet og varierer mye mellom fag. Sjekk beløpet for akkurat ditt studium på universitetets egne sider, og regn den opp mot det Lånekassen dekker. Private høyskoler har ofte bare ett avgiftsnivå for alle.

Lånekassen: hva du får til studier i London

De fleste som tar en grad i London, får tre ting fra Lånekassen: basisstøtte til å leve for, reisestøtte og tilleggslån til skolepenger. Hvor mye skolepengestøtte du kan få, har et tak som avhenger av hvor du studerer og hva du betaler; Lånekassens kalkulator viser beløpet for studieåret.

• Frister: 15. november for hele studieåret eller høstsemesteret, 15. mars for vårsemesteret. Du må ha studieplass før du søker, og kan søke tidligst fra midten av mai.
• Omgjøring til stipend: Inntil 40 prosent av basisstøtten kan gjøres om til stipend når du har fullført graden, bor borte fra foreldrene og har inntekt og formue under grensene.
• Renter: Lånet er rentefritt så lenge du studerer og får støtte. Nedbetalingen starter rundt ni måneder etter at støtten stopper.
• Dokumentasjon: Britiske læresteder sender ikke resultater til Lånekassen. Du må selv sende inn dokumentasjon hvert år, også på betalt skolepenger.
• Over 30 år: Du kan låne inntil 121 740 kroner ekstra per år, 243 480 kroner totalt.

Det utvidede stipendet til skolepenger gjelder studenter ved læresteder på en egen liste, som betaler mer enn 165 956 kroner i skolepenger for studieåret 2026–2027. Åtte britiske universiteter står på listen, og tre av dem ligger i London: Imperial College London i South Kensington, King's College London og University College London (UCL) i Bloomsbury. Listen kan endres fra år til år, men har du begynt på et studium som gir utvidet stipend, beholder du det til du er ferdig.

Studentvisumet steg for steg

Når du har fått tilbud om studieplass og universitetet har gitt deg en bekreftelse (CAS), søker du visum på gov.uk. Du kan søke tidligst seks måneder før studiestart, og behandlingstiden fra utenfor Storbritannia er vanligvis tre uker. Visumet er digitalt (eVisa) og ligger i en konto hos UK Visas and Immigration.

At Norge slipper å dokumentere levekostnadene ved søknad, betyr ikke at kravet ikke gjelder. Du kan bli bedt om dokumentasjon, så ha kontoutskrift eller vedtak fra Lånekassen klart. Nordmenn slipper derimot ikke engelskkravet, selv om mange har god engelsk fra skolen.

Helsetillegget kan refunderes med helsetrygdkortet

Helsetillegget, Immigration Health Surcharge, gir deg tilgang til den britiske helsetjenesten NHS på linje med innbyggerne. For en treårig bachelor blir det over £2 000 som må betales sammen med visumsøknaden. Men for mange norske studenter kan det betales tilbake.

Ifølge gov.uk kan du søke om hel eller delvis refusjon hvis alt dette stemmer: Du er heltidsstudent i britisk høyere utdanning, visumet startet 1. januar 2021 eller senere, du har europeisk helsetrygdkort utstedt i Norge, og du verken jobber eller planlegger å jobbe mens du studerer. Beløpet avhenger av når helsetrygdkortet går ut. Helsenorge opplyser at norske studenter i Storbritannia fra 1. januar 2024 har samme rettigheter som studenter fra EU og EØS.

Hvordan legevakt, fastlege og apotek fungerer i London, står i artikkelen om apotek, legevakt og nødhjelp. Helsetrygdkortet dekker ikke hjemtransport eller tap av eiendeler, så en reiseforsikring eller en egen studentforsikring er fortsatt lurt.

Hva et studieår i London koster å leve for

Det beste offisielle anslaget er det britiske myndigheter selv bruker: £1 529 per måned for studier i London, mot £1 171 i resten av landet. Over et studieår på ni måneder blir det £13 761, rundt 173 250 kroner, uten studieavgift. Det er et minimum for visumet, ikke et budsjett for et komfortabelt liv.

Husleien er den største posten, og den bestemmer resten. Studentboliger fra universitetet er ofte det tryggeste valget første år; leier du privat, les guiden til å leie leilighet uten å bli svindlet. Et inntrykk av hva mat, øl og kaffe koster, gir artikkelen om prisnivået i London.

Mobilen er enkel: Hos Telenor, Telia og Ice kan du bruke det norske abonnementet i Storbritannia som hjemme, men Telia kan begrense bruken hvis du er mer i utlandet enn i Norge over tid. For et helt studieår er et britisk abonnement ofte mer praktisk; se mobilbruk i London.

Etter studiene: Graduate visa blir kortere

Fullfører du en grad i Storbritannia, kan du søke Graduate visa og bli værende for å jobbe uten jobbtilbud i forkant. Varigheten endres ved nyttår: Søker du senest 31. desember 2026, får du to år. Søker du fra 1. januar 2027, får du 18 måneder, mens doktorgradsstudenter fortsatt får tre år.

For de som begynner på en bachelor høsten 2027, betyr det i praksis 18 måneder etter endt grad, med mindre reglene endres igjen. Hvilke andre veier som finnes til jobb i London, står i guiden til å jobbe i London etter Brexit.

Studenthverdagen: billig kultur og et stykke Norge

London er dyr å bo i, men mye av kulturen er billig eller gratis for studenter. De statlige museene har gratis inngang til de faste samlingene, og mange teatre har egne billetter for studenter og unge; guiden til billige teaterbilletter viser hvordan. Ha studentbeviset med deg.

Savner du norsk selskap, har Sjømannskirken i Rotherhithe eget ungdomsarbeid under navnet «Ung i LDN», i tillegg til vafler og kaffe onsdag til lørdag kl. 12–15. Flyrutene hjem til jul og påske er beskrevet i oversikten over fly fra Norge til London.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg støtte fra Lånekassen til å studere i London?

Ja. De fleste får basisstøtte, reisestøtte og tilleggslån til skolepenger for en hel grad eller enkeltemner på fulltid. Studerer du ved Imperial College London, King's College London eller UCL og betaler mer enn 165 956 kroner i skolepenger i 2026–2027, kan du også få utvidet stipend.

Må nordmenn ha visum for å studere i London?

For studier i inntil seks måneder holder en ETA til £20. For lengre studier trenger du Student visa, som koster £558, pluss et helsetillegg på £776 per år. Du søker på gov.uk etter at universitetet har gitt deg studieplass.

Betaler nordmenn home fee eller international fee i England?

Som hovedregel international fee. Home fee krever at du passer i en av kategoriene i de engelske forskriftene, for eksempel status under EU Settlement Scheme eller lang botid i Storbritannia. En nordmann som flytter fra Norge for å studere, oppfyller vanligvis ingen av dem.

Kan jeg få tilbake helsetillegget som norsk student?

Ja, hvis du er heltidsstudent i høyere utdanning, har norsk europeisk helsetrygdkort, fikk visum som startet 1. januar 2021 eller senere, og ikke jobber eller planlegger å jobbe mens du studerer. Refusjonen søkes via gov.uk, og beløpet avhenger av når helsetrygdkortet utløper.

Når er søknadsfristen for britiske universiteter?

For opptak i 2027 er UCAS-fristen 15. oktober 2026 kl. 18.00 britisk tid for Oxford, Cambridge og de fleste medisinstudier, og 13. januar 2027 kl. 18.00 for andre bachelorstudier. Søknaden til Lånekassen har egen frist, 15. november for høstsemesteret.

Kilder

• Lånekassen – University and university college education abroad (sjekket september 2026)
• Lånekassen – Extended grant for tuition fees (sjekket september 2026)
• GOV.UK – Student visa (sjekket september 2026)
• GOV.UK – Pay for UK healthcare as part of your immigration application: refunds (sjekket september 2026)
• UKCISA – Full list of categories for HE in England (sjekket september 2026)
• UKCISA – Know the basics for HE England (sjekket september 2026)
• UCAS – Application fee for the 2027 cycle (sjekket september 2026)
• Helsenorge – Rett til helsehjelp i Storbritannia (sjekket september 2026)